Kategorier
Uncategorized

Ruter – FNs bærekraftsmål

I mitt forrige innlegg skrev jeg om bærekrafts integrasjon i virksomheten Ruter, og hvordan virksomheten vil se ut i fremtiden. Dagens innlegg skal handle om hvilke FNs bærekraftsmål jeg opplever er de mest bransjerelevante for Ruter.

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for alle land, og hensikten med denne planen er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal rette seg mot en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Disse målene ble opprettet på en demokratisk måte hvor ca. Ti millioner mennesker fikk lov til å si sin mening gjennom en spørreundersøkelse. Disse meningene kom fra verdensbasis.

Disse bærekraftsmålene fra FN gjelder alle land, både rike og fattige. Disse målene har en stor innvirkning på norsk politikk. Dagens statsminister Erna Solberg leder FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene.

(https://aarsrapport2018.ruter.no/no/miljo-og-baerekraft/baerekraft-i-ruter)

FNs mest bransjerelaterte bærekraftsmål for Ruter

  • Mål 3: God Helse
  • Mål 10: Mindre ulikhet
  • Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Mål 3: God helse

Mål 3 er et av de mest attraktive målene som Ruter jobber hardt med. De er veldig opptatt med miljøet og samfunnet og jobber hardt for å kutte ned forurensningen. Det utvikler nye helsesykdommer på grunn av dårlig luft, og til tider kan det hende at Oslo har så dårlig luftkvalitet at mennesker ikke kan gå ut. Folk med astma, dårlig helse og eldre mennesker sliter utrolig til tyder, det fører til at de må stenge seg inne i noen dager at luftkvaliteten blir bedre. Ruters mål er at alle skal få leve et sunt og friskt liv, derfor har de tilrettelagt for dette. De vil at flere skal sykle og gå mer. Dermed har de ment at i løpet av i fjor 2020 skulle alle kollektivtransporter gå på kun fornybar energi, slik at kollektivtrafikken er fossilfri i drift. Når alle bussene og båtene blir elektriske vil de gi renere luft, fordi partikkelutslipp og veistøv vil reduseres kraftig. Ruter har samarbeidet godt med myndighetene og fulgt tett opp til FNs bærekraftsmålene. De har erklært at innen 2028 skal hele kollektivtransport bli utslippsfri drift.

Mål 10: Mindre ulikhet

Ruter ønsker å bidra til mindre ulikhet i kollektiv transporten og ønsker å tilby tilrettelegging. De jobber med å binde by og tettsteder sammen. Ruter vil at alle reisende med deres kollektive transport skal ha mulighet for å reise, fra barn, voksne og folk med rullestol. De jobber med å øke tilgjengeligheten for mennesker med funksjonsnedsettelser. Deretter ønsker de at alle T-banestasjoner har rampe eller heis til plattformen. Bussene i Oslo og Viken har tilrettelagt for rullestol-brukere, hvor bussjåføren kommer ut og hjelper til med å sette ut rampen for rullestol-brukere. Ruter har innført at alle barn under 6 år reiser gratis, og personer under 18 år kan bruke barnebillett. Dermed har Ruter startet med en såkalt aktivitetstransport som blir brukt for å hente barn fra skolen og dropper dem sammen med venner på trening. Etter treningen blir barna hentet av transporten og kjørt tilbake. Med en slik mulighet får foreldrene litt frihet. Samtidig lover Ruter å ta hensyn for reisende med kollektiv til sosiale og økonomiske forhold, men fra 2021 har de økt prisene på billettene for reisende med kollektivt.

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Dette målet omhandler om at vi skal gjenbruke det vi kan av ressursene vi har på en ansvarlig måte og bruke minst ressurser som mulig. Vi må ta vare på planeten vår, det kan fort hende at vi forurenser mye mer enn det planeten vår tåler. Vi må ta hensyn til det slik at vi oppbevarer miljøet vårt til neste generasjon. For Ruter handler bærekraftig forvaltning om å bedre kapasitetsutnyttelsen på kjøretøyene sine. De er opptatt med å bedre ressursbruken deres. En god ting nå er at det er flere som reiser med kollektiv i Oslo enn med bil. De som reiser kollektivt, sykler eller går, og det bidrar til et bedre miljø og hyggeligere by. Det er ikke lenge til at bussene og båtene blir elektriske, da vil Ruter levere et mer grønnere by.

Konklusjon

Ruter jobber hardt for å innføre et grønnere by i Oslo og Viken. Det er fremdeles noen år til, men de har allerede satt i gang strenge tiltak og prøver å tilrettelegge der det er tilstrekkelig. Målet deres er å knytte sammen tettsteder og byer slik at befolkningen har lett tilgjengelighet for kollektivtransport. Dermed ønsker dem å redusere mest mulig klimagassutslipp innen 2028 slik at vi får en friskere miljø og et grønnere skiftet.

Kilder

FN-sambandet. 08.01.2021. FNs bærekraftsmål. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Ruter.no https://barekraft.ruter.no/#mindre-ulikhet

Tina Saebi. 07/2016. Fremtiden for forretningsmodellinnovasjon i Norge. https://www.magma.no/fremtiden-for-forretningsmodellinnovasjon-i-norge

Kategorier
Uncategorized

Ruter – en bærekraftig virksomhet

https://www.mynewsdesk.com/no/ruter/events/ruters-nye-maalbilde-kan-baerekraftig-bevegelsesfrihet-bli-den-nye-normalen-97242

I mitt andre innlegg i dette kurset skal jeg ta for meg virksomheten Ruter. Jeg kommer til å skrive om denne virksomheten i flere innlegg fremover med ulike problemstillinger. I dette innlegget skal jeg ta for meg i hvilken grad bærekraft er integrert hos Ruter, og hvordan bransjen vil se ut om 5-10 år mtp bærekraft.

Utslippsfri kollektivtransport

Hver dag jobber Ruter med å få kollektivtrafikken sin mer miljøvennlig ved å redusere støy og utslipp. Deres ambisjoner er å gjøre om transporten deres til utslippsfri transport innen 2028. Det som innebærer utslippsfri kollektivtransport er at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører for Ruter skal ha utslippsfri transport innen 2028. Trikk og T-bane går allerede på strøm. Ruter har lagt opp en plan med oversikt over at spesialtransporten kan være utslippsfri innen 2022, båtene i 2024, og alle busser i 2028, med mindre det dukker opp noen utfordringer.

Ruter hadde satt opp et mål til 2020 at deres transportmidler skulle drives av kun fornybare energikilder, altså fossilfrie. Deres miljøstrategi satte også mål om å redusere støybelastning og redusere utslipp, som bidrar til forurensing i samfunnet. Ruter har kommet ganske langt med å oppfylle målene som ble satt i miljøstrategien.

(Her vises et oversikt over Ruters hendelser, bilde hentet fra barekraft.ruter.no)

Hvordan jobber Ruter med bærekraft?

(Her er oversikten over de 8 bærekraftigemålene fra FN)

Ruter har knyttet samarbeid med FN for å jobbe sammen om bærekraft. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmål går ut på miljø, økonomi og sosiale forhold og disse faktorene jobber sammen for å ivareta dagens og fremtidens behov. Ruter har valgt ut åtte mål fra FNs bærekraftsmål som de mener vil gi en positiv påvirkning i kollektivtransporten. Jeg velger ut tre av disse målene og gir et kort referat om hva de jobber med.

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Dette målet går ut på å gjøre arbeidsmarkedet tilgjengelig. Ruter ønsker å binde by og land sammen med god mobilitet for alle som reiser, slik at det blir et sentralt bidrag til en attraktiv region for virksomheter og mennesker. Ved å arbeide får vi inntekt å leve av ut måneden og det bidrar med å motvirke fattigdom, fremmer deltakelse og inkludering. Når man arbeider mot fattigdom, er det et av nøkkelen i arbeidet med en bærekraftig utvikling. Hvis man har mulighet for kollektivtransport i nærheten av der man bor, da kan man for et eksempel bo litt rimeligere utenfor byen, og likevel jobbe i hovedstaden. Dagens samfunn har som regel bussholdeplass, t-bane eller tog i nærheten av boligfeltet sitt. De benytter seg lett av kollektivtransport for å komme seg på jobb eller til skolen. En graf fra ruter viser at fra 2007 til 2017 har det vært en økning på 63% av kollektivtrafikkreiser.

(Bilde er hentet fra barekraft.ruter.no)

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur

For at samfunnet skal fungere må infrastrukturen være på plass. For Ruter henger innovasjon, infrastruktur og mobilitet sammen slik at dagens kollektivtrafikk skal utvikles og de er på saken med å utvikle nye løsninger som vil gjøre det lettere å bevege seg rundt. De ønsker å være et forbilde på innovasjon i offentlig sektor, samt jobber med nullutslipps drift i transporten deres. Over en million mennesker reiser med kollektiv transport hver dag. Ikke minst, vokser områdene rundt i Oslo og Viken som fører til at reisebehovet øker. Kapasiteten av kollektiv transport må derfor oppgraderes for fremtidens behov og være klar for fremtiden utfordringer.

Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Per dags dato bor det mer enn halvparten av verdens befolkning i byer, og økningen på befolkningen vil fortsette. Byene vokser fort og flere mennesker har behov for effektive reiser når det passer dem. Det må derfor planlegges og bygges smart, slik at det blir mer plass til mennesker, grøntområder og byliv. Det er en av grunnene at kollektiv transport tilbyr tilbudet sammen med byen, slik at busstasjonen ligger nærme stedet du bor i. Ikke minst bygges det opp flere skoler, barnehager og jobber i nærheten. Ved bruk av kollektiv transport vil det bli mindre støy og bedre luft i landet. I en bærekraftig by har folk bevegelsesfrihet, med et mobilitetstilbud som er grønt, effektivt, trygt og tilgjengelig.

Hvordan vil Ruter se ut i fremtiden?

Oslo og Viken er en av de Europas raskest voksende byer. Spesielt disse byene krever gode mobilitetsløsninger. Ruter jobber tett sammen med andre fagorganer som utvikler storbyområdet vårt. Ruter og samarbeidspartnerne har satt gode fremtidige planer for Norge. De ønsker å bygge en bærekraftig byregion, der kollektivtransport er hovedfokuset samt fokusere på by-sykkel og gange som skal ta veksten i persontrafikken. De sitter med store behov og høye ambisjoner. For at målet deres skal tre i kraft, må de vise gode løsninger for tilbudet og finne effektive modeller for gjennomføring. Ruter forteller at de løser transportbehovet ut ifra byutviklingen, og byutviklingen blir avgjørende for transportbehovet. Tette byer gir korte reiser, og stor transportkapasitet gir byspredning og regionforstørrelse. Innen 10 år vil vi merke at måten vi reiser på vil være helt annerledes enn det vi er vandt med den dag i dag. For å utvikle tjenestene sine, samarbeider de godt med sine kunder hvor de lytter, lærer, tester og feiler sammen. Slik kan byene bevege seg bærekraftig nå og i fremtiden.

Konklusjon

Ruter jobber hardt med å gjennomføre målene de har satt for fremtiden. Et av de viktigste målene deres er å minimere klimagassutslipp og drive en utslippsfri drift innen noen år. Deretter ønsker de å etablere seg i alle små og store byer, slik at befolkningen har tilgang til kollektivtransport i nærheten av seg. Dermed er deres mål at flere og flere skal benytte seg av det kollektive tilbudet, sykkel eller gå til destinasjonen enn å kjøre med bilene sine. De ønsker en grønnere by sammen med myndighetene. Allerede nå, har Ruter startet med selvkjørende busser i Oslo og Viken, med korte strekninger. Dette er bare starten, kanskje vil de tilby kollektiv transport døgnet rundt alle dager? Det blir spennende å se hva slags utfordringer de vil møte, og hva vi får i fortjeneste fra dem.

Kilder

Ruter.no. Lest: 16.02.2021

https://ruter.no/om-ruter/miljo/

Ruter.no. Lest: 16.02.2021

https://barekraft.ruter.no/

Ruter.no. Lest: 16.02.2021

https://m2016.ruter.no/

Foreleserens blogg: http://ceciliestaude.no/

Kategorier
Uncategorized

Ruter – kundereise og målgruppe

Da har vi endelig startet med del 2 av kurset i valgfaget Digital markedsføring. Denne delen av kurset blir presentert av Cecilie Staude om Sosial Kommunikasjon i et bærekraftperspektiv. I denne delen av kurset blir det en del gruppearbeid, fordi eksamensformen er lagt opp til gruppeeksamen mellom 4-5 studenter.

Eksamensgruppen min har valgt å skrive om virksomheten Ruter. Ruter er en kollektiv transport selskap som har ansvar for transporten i Oslo og Viken. I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg hva som kjennetegner kundereisen til virksomhetens målgruppe.

https://ruter.no/kjop-billett/ruterbillett-app/

Markedsplass

Ruter har opprettet to apper som heter RuterReise og RuterBillett. Disse appene kan lastes ned på smarttelefonene våres. Begge appene er veldig enkle og smarte i bruk. Opplegget til begge er lagt opp litt forskjellig. Med RuterBillett-appen kan du benytte deg av appen for å kjøpe billett for kollektivtransporten i Oslo og Viken området. Her kan du både kjøpe en billett til deg, eller spandere en billett til din venn og sende billetten på vedkommende telefon. Når du kjøper en billett, kan du velge ut ifra dine reiser og behov. Du kan kjøpe enkeltbillett som varer kun i en time eller en periodebillett. Når det er snakk om periodebillett, varierer den fra døgn, uke, måned og år. Her har man en bre utvalg som man kan benytte seg av, uavhengig hva som passer best ut ifra våre reiser med kollektivt. Før du kjøper billett, må du velge hvilke soner du skal reise til, fordi Ruter har lagt opp forskjellige soner til områder i Oslo og Viken. Ut ifra valgt av soner blir prisen beregnet på din billett.

RuterReisen-appen dreier seg om å planlegge din reise med kollektivtransport, sjekke tidspunkt for avganger og viser et kart med oversikt over alle transportmidler i nærheten av deg. Denne appen er veldig enkel å bruke, hvor den viser forskjellige avganger i nærheten av deg og du kan planlegge din reise på god tid i forkant. Hvis du tillater appen å se din posisjon til enhver tid, vil den oppdatere seg hele tiden og vise deg riktige avganger og tjenester i nærheten av deg.

https://www.online.no/apper/ruter-reise.jsp

Ruters målgrupper

Målgruppe blir definert av estudie slik; «Den eller de kundegruppene bedriften tar sikte på å påvirke og selge sine produkter og/eller tjenester til.» Målgruppen til Ruter er for personer som er bosatt i Viken og Oslo områder. Ruter er opptatt av at mennesker som har tilgang til kollektivtransport skal benytte seg av det, enn å benytte seg av sine private biler. De er opptatt av miljøet og reduserer mindre støy og utslipp. Transport generelt er en del av hverdagsrutinene våres. Folk skal på jobb, skole, besøke noen, handle og masse mer. Vi er avhengig av å komme oss bort til destinasjonen vår med transport. Målgruppen til Ruter er for alle mennesker, fra barn til voksne mennesker. Du har lov til å reise med ditt dyr eller en sykkel.

Kundereisen

Kundereise handler om den prosessen en går gjennom å bli din kunde. Kundereisen deles inn i tre faser: Før-kjøps-fasen, kjøpsfaen og etter-kjøps-fasen. For å definere kundereisen må man kartlegge kunders opplevelser og følelser fra start til slutt, ut ifra deres perspektiv. Her må man sette seg inn i tankene til en kunde, altså tankemåten deres. Fase 1 – før-kjøps-fasen – handler om kundens oppmerksomhet på deres behov eller et problem. For et eksempel kunden har et behov/problem til å komme seg til en destinasjon. Kunden bruker Ruter som transport mulighet, og kan benytte seg av RuterReise-appen for å planlegge sin reise. Her står kunden ovenfor seks ulike transportmuligheter, uavhengig hvor kunden skal og hva som er lettest.

Fase 2 – kjøpsfasen – her har kunden bestemt seg for hvilken løsning som passer best. For et eksempel så har kunden bestemt seg for hvilken transportmulighet passer best, og kunden kan sjekke når og hvor transporten går via appen. I tillegg kan kunden planlegge billettløsningen via RuterBillett-appen. Den siste fasen – etter-kjøps-fasen – omhandler atferd etter kjøpet eller hva man har igjen. Når kunden kjøper billett fra appen, får man vite spesifikk når billetten blir ugyldig. Dermed må du opprette en bruker før kjøpet, og du mottar til slutt en mail av kjøpet ditt.

Konklusjon

Jeg personlig har en lang erfaring med Ruter, da jeg har benyttet av Ruter sine transportmuligheter. Jeg er en student og bosatt i Oslo, og er godt kjent med appene deres. Ruter har gode transportmuligheter for menneskene i Oslo og Viken. Man kan benytte seg av disse mulighetene, for et eksempel for å slippe de lange køene på rushtiden. Ikke minst, så sparer du ganske mye økonomisk av å benytte deg av offentlig transport enn å kjøre din egen bil hver dag. I framtiden ønsker kollektivtransport å bli en miljøvennlig løsning.

Ismail Siddique

Kilder

Kjetil Sander. 01.05.2020. Målgruppe.

Espen. 12.08.2019. Å kartlegge kundereisen hjelper deg med å lykkes.

Ruter.no

https://ruter.no/om-ruter/miljo/

Ruter.no

https://ruter.no/kjop-billett/soner/

Foreleserens blogg:

http://ceciliestaude.no/

Kategorier
Uncategorized

Blokkjede – vil den bli den nye tranaksjonsmetoden?

I dette innlegget skal jeg skrive om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge. Blokkjede teknologien startet som Bitcoin, men det har utviklet seg videre til å bli en digital innovasjon, der teknologien lagrer og utveksler data på en revolusjonerende måte. Denne teknologien vil endre hvordan vi lagrer og utveksler data.

https://www.valutamegler.no/kryptovalutaer/blokkjede/

Hva er blokkjede?

I 1982 var David Chaum den første som foreslo konseptet om blokkjede. Dette var et teoretisk arbeid som videre ble bygget opp på 1990-tallet. I 2008 ble den første implementasjonen av blokkjeden gjennomført av Satoshi Nakamoto, som en del av utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er et pseudonym, det betyr at ingen vet hvem som står bak denne identiteten, om det er en person eller en gruppe. En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Denne teknologien lagrer data i blokker, der den oppbevarer all data og linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. I dagens samfunn blir alle transaksjoner gjennomført gjennom banken, derfor har vi tillit til banken vi benytter av. Den mest velkjente bruken av blokkjeder er bitcoin og andre kryptovaluta.

Hva er en transaksjon?

En transaksjon på en blokkjede er overføring mellom to parter, det gjelder om en verdifull ting, som valuta. Sikkerheten til transaksjonen på en blokkjede er avhengig av digitale signaturer. Alle dine verdier og data blir lagret på din private kryptonøkkel og kan sees av andre ved å se på din offentlige kryptonøkkel.

Slik fungerer transaksjonen:

https://snl.no/blokkjede

En transaksjon foregår mellom to parter, altså A og B. A skal sende penger til B. For at A skal sende penger til B, bruker han sin private nøkkel til å signere en melding med detaljene om transaksjonen. Deretter blir meldingen sendt videre til et distribuert nettverk, hvor den blir verifisert at meldingen stemmer og at A har tilgang til de pengene han ønsker å ha tilgang til. En slik verifisering kalles for «mining». Til slutt kan B bruke sin private nøkkel for å få tilgang til de pengene A sendte. Hver transaksjon krypteres, signeres, lagres fortløpende og samles i en brikke.

Hvordan fungerer blokkjeder?

Blokkjeder kan også kalles for en logg. Blokkjeder består av en del blokker med informasjon. Alle involverte aktører i en blokkjede har tilgang til all informasjon den inneholder i en blokk, dermed får de beskjed når endringer blir gjort eller når nye elementer blir lagt til. Ved tilsyn av en slik tilgang, blir det lettere å finne fram informasjon, istedenfor at informasjonen ligger et sted, eller må sendes til og fra alle aktørene. Når endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Dette er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.

En blokkjede består av 7 blokker. En blokkjede starter alltid med blokk 0, altså foreldreblokken. Fra denne blokken linkes det til nye blokker etter hvert som data skal lagres og blir samlet i en ny blokk. Alle blokkene refererer til den forrige blokken ved at hakkeverdien av den forrige blokken er inkludert i den nye blokken. En hakkeverdi er en funksjon hvor inn-parameteren er en vilkårlig mengde data og der funksjonen returnerer en fast tallverdi. Når det er avgreninger vil konsensus-algoritmen sørge for at en av grenene blir gjeldende (sorte blokker). De andre grenene (grønne blokker) blir ikke bygd videre på og dermed forkastet.

https://snl.no/blokkjede

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Det finnes mange varianter av blokkjeder, og de kan brukes på flere andre områder enn valuta. En blokkjede kan potensielt løse en rekke private og offentlige oppgaver sikrere og mer effektivt enn i dag. Den kan påvirke næringslivet og offentlig sektor i fremtiden.

I Norge vil den norske gründerbedriften «Diwala» bruke blokkjede-teknologi for at flyktninger skal kunne bevise sin identitet og utveksle digitale vitnemål og attester, slik at de lettere kan komme i arbeid. Hvis man bruker blokkjede under transaksjoner, kan man garantere at godkjente transaksjoner kan ikke endres. Dette gir oss orden på dokumenter av verdier som sertifikater, tillatelser og vitnemål.

En blokkjede kan bli brukt til smarte kontrakter, der man kan utføre handlinger så snart visse kriterier er oppfylt. Slike kontrakter gjennomføres automatisk uten menneskelig interaksjon. For et eksempel ved leie av en bolig. Leietakeren må overføre penger til utleietakeren sin konto. Når pengene er overført, vil den smarte kontrakten overføre en kode til leietaker som benyttes for å åpne inngangsdøren til boligen. Slik kan en smart kontrakt automatisere utleieprosessen.

Bruk av en persons helsedata kan gi mer presis diagnose, behandling og forebygging. Man må gi samtykke til ulike aktører slik at de har tilgang til sensitive helseopplysninger om deg på en trygg måte. Her kan blokkjede benyttes, ettersom den gir muligheten for pasienter å kontrollere hvem de vil dele hvilke helsedata med, og hvordan de kan brukes.

En blokkjede kan etablere et delt og uforanderlig bilde av alle transaksjoner i en produksjons- eller leveransekjede, som kan deles med alle involverte aktører. Med denne teknologien kan man få større åpenhet og enklere forflytning av varer over grenser. Aktørene som vareprodusenter, redere, havner og tollmyndigheter får fullt tilsyn over frakten. Dermed får vi forbrukere tilgang til informasjon om opprinnelse, ingredienser, produksjonsmetode og lagringsmåte på flere produkter, som for eksempel vin. Dette tror jeg vil være stor bonus for mange forbrukere, da de er opptatt av det.

Bruker Norge blokkjede-teknologi?

Norge har en velfungerende offentlig sektor med gode registre og høy tillit i befolkningen. Deloitte konkluderer i sin rapport til KMD med at Norge ikke må bruke blokkjede-teknologi i dag, men at teknologien har potensial og bør prøves ut. I Norge er befolkningen vant med å bruke elektroniske kontaktløse betalingsmuligheter som Vipps og Apple Pay. Dermed har banker tilsyn i våres transaksjoner, ikke minst har skatteetaten tilgang til bankdetaljer og kontoen vår.

Norge er et land som er preget av teknologi, hvor vi allerede bruker kontaktløse betalingsmuligheter, dermed har bankene blitt mer digitale over tiden. Jeg tror ikke denne teknologien er langt unna Norge, og min mening er at Norge kommer til å godkjenne denne type teknologien i fremtiden.

Kilder:

Ken Siva Lie og Harald Øverby (NTNU). 2020. Blokkjede. https://snl.no/blokkjede

Hilde Lovett. 2018. Blokkjeden – på tide å ta grep? https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Deloitte. 2021. Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til? https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.krokan.com/arne/

Kategorier
Uncategorized

Plattformtjenesten Nabobil

I dette innlegget har jeg valgt å ta for meg hvordan den norske plattformtjenesten Nabobil.no fungerer, hvem aktørene er og hva plattformen gjør for å senke brukernes transaksjonskostnader. I dette innlegget skal jeg svare på hva en digital plattform er, hva Nabobil gjør for å senke brukernes transaksjonskostnader og til slutt mitt syn på Nabobils fremtid.

https://blogg.nabobil.no/blog/getaround

Plattformtjeneste

Digitale plattformer består av forretningsmodell hvor den skaper verdier via transaksjoner mellom uavhengige grupper som vanligvis er konsumenter og produsenter. Plattformene eier ikke selve produksjonen, men skaper nettsamfunn og markeder hvor produksjonen omsettes. Det finnes mange plattformer innen tjenester, produkter, betaling, sosiale nettverk, kommunikasjon, programmering og i digitalt innhold. Det som ligger til grunn for digitale plattformtjenester er teknologi og brukeropplevelsen, men teknologi utgjør ikke den digital plattform i seg selv.

Hva er en delingsøkonomi?

Først og fremst vil jeg redegjøre for hva begrepet delingsøkonomi kjennetegner: «en tredjepart formidler kontakt mellom tilbyder og etterspørrer. Tredjeparten opererer som en plattform der tilbyder og etterspørrer kobles. Plattformen er digital og i mange tilfeller en mobilapplikasjon. Plattformløsningen reduserer kostnadene ved transaksjoner gjennom at det blir lettere for tilbyder og etterspørrer å finne hverandre. De reduserte transaksjonskostnadene gjør at handel kan foregå på nye måter og på nye områder».

https://dig2100.no/delingsokonomi-fordeler-og-ulemper-med-nabobil/

Hva er Nabobil?

Nabobil.no er en nettbasert utleietjeneste av privatbiler for både forbruker- og næringsmarkedet basert på delingsøkonomi. Nabobil er en markedsplass som imøtekommer privatpersoner som ønsker å leie en bil fra andre privatpersoner som da leier ut sin egen bil. Nabobil var Norges største bildelingstjeneste i 2019. Dermed har denne utleietjenesten dannet plattformer rundt omkring i Norge, de befinner seg i 200 kommuner og i 90 norske byer. Denne tjenesten er veldig enkel hvor du kan laste ned appen på din smarttelefon eller logge inn på nettet, deretter sjekke ut tilgjengeligheten av den bilen du ønsker å leie. Det finnes Nabobiler over hele landet. Har du behov for å leie bil for eksempel hvis du skal på hyttetur eller på en konfirmasjon, bruk søkefunksjonen og søk på adresse, tettsted eller by for å sjekke om det er noen Nabobiler tilgjengelig i nærheten av deg. I juni 2019 ble Nabobil kjøpt opp av Getaround for 100 millioner kroner.

Det finnes andre bilutleietjenester som Avis, Hertz, Sixt og mange flere tjenester, men Nabobil er en av dem og faktisk en av de billigste. En av de største forskjellene mellom disse aktørene er at alle eier sine biler som er til utleie, mens Nabobil eier ingen av dem. En annen stor forskjell er at du finner fra små til store, Premium og sports biler hos Nabobil. Noen enkelte leietakere har visse krav for å leie bilene deres, og det er fordi det er enten sports- eller Premium biler, slik at de forbinder seg en garanti fra kunden at de ikke misbruker bilene. Prisklassen varierer ut ifra ditt ønske, men det er ganske billigere enn andre bilutleietjenester.

Her kan du se hvordan Nabobil fungerer.

Nabobils mål

Norge ønsker å gjøre hovedstaden Oslo til et bilfritt byliv. Kostnadene med å eie egen bil har økt med tanke på høye bompenger, prisene på drivstoff har økt og parkeringsplassene i Oslo sentrum har for det meste blitt fjernet. De ønsker å innføre et grønnere alternativ enn å eie bil. Nabobil tilbyr utleie av biler når enn du vil og når du vil. Du slipper å tenke på alle de ekstra kostnadene med å ha egen bil. De driver en god ressurs for oss forbrukere hvor vi har en god mulighet for å utnytte. Bor du på landet, trenger du ikke å eie en bil til, åpne Nabobil appen og finn den bilen du ønsker å kjøre. Du trenger ikke å tenke på forsikring, da utleie bilen din allerede er forsikret og dekker skader opptil en million kroner. Ikke minst, tilbyr mange leietakere en nøkkelfri bil hvor du ikke trenger å være avhengig eieren.

https://blogg.nabobil.no/blog/nabobil-uten-nokkel

Allerede er det opptil 250 000 personer som har registrert en profil hos dem og 85 000 av disse har leid en bil. Det er ca. 7 500 privatbiler som er lagt ut for utleie, jo flere som legger ut, jo flere forbrukere vil leie din bil. Det er rart å tenke på at norske biler i snitt står stille mer enn 23 timer per dag. I sommer 2020 var det tidenes sommer. Selv om korona pandemien hersket over hele landet, åpnet regjeringen for innenlandsreise og for å dra på hyttene sine. Denne muligheten utnyttet den norske befolkningen, hvor de da leide biler fra Nabobil. Oppsummert fikk Nabobil opptjent 36 millioner kroner i sommer til Nabobils utleiere, hvor utleiere kjørte til sammen 10 millioner kilometer på norske veier.  

Hvem er tjenesteytere?

Som nevnt tidligere, Nabobil eier ingen biler selv. For å få til utleietjeneste må det til med engasjerte bileiere som ønsker å tjene penger på utleie og leietakere som ønsker å leie bil.

Hvem kan leie biler:

  • Personer over 23 år med førerkort klasse B
  • Alle som har tilgang til appen/nettsiden deres. Må registrere seg som en bruker først
  • De som har behov for en bil, både for langtids- og korttidsutleie
  • Privatpersoner og bedrifter
  • Nabobil strekker seg til hele landet, kan leies fra hvor enn du ønsker fra hvis det er tilgjengelige biler

Brukerens transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader referer til de ressursene vi benytter oss av for å finne frem til og gjøre det beste valget når vi skal kjøpe et produkt eller en tjeneste. Ifølge Arne Krokan beskriver han i boken sin «Nettverksøkonomi» om transaksjonskostnader og de består av seks steg. Jeg tar for meg fire av disse stegene:

  • Søkekostnader: handler om å finne frem de ulike alternativene du ønsker å finne frem og det som passer deg best. Når du søker etter biler i Nabobil appen er på nettstedet deres, kan du bla gjennom de ulike alternativene og se etter det du ønsker å leie. Du finner frem alt fra prisklasse til og med ulike biltyper.
  • Informasjonskostnader: er informasjon som du trenger eller lurer på om de ulike alternativene. Hos Nabobil har alle utleiere og forbrukere en profil med litt info om seg selv og et profilbilde. Man kan dermed vurdere utleiere og utleieren kan vurdere leietakeren og rangere dem fra en til fem stjerner. Med en slik vurdering på en leietaker kan utleieren bli litt kjent med tidligere anmeldelser på personen og vurdere om å leie bilen eller ikke. Man finner også all informasjonen du trenger om kjøretøyet. Har du noen spørsmål angående leieforhold og generell info, kan du besøke deres hjelpeside.
  • Forhandlingskostnader: det er kostnader som er knyttet til å forhandle om vilkår. Det kommer ann på hvilket kjøretøy du ønsker å leie. Noen utleiere krever mer enn andre på grunn av kjøretøyet sitt uavhengig hvilken type bil det er. Førerkort er et krav før du leier bilen. Pris og tilgjengelighet på bilen er bestemt på forhånd, begge partene slipper den diskusjonen med hverandre. Noen utleiere kan være snille og se bort ifra hvis du har kjørt over kilometerstand enn avtalt. Her gjelder det å ha tillit til hverandre, spesielt fra utleieren sin side.
  • Tvangskostnader: det kan oppstå tilfeller hvor utleier og leietaker er uenige og krever deler av summen tilbake. Jeg har opplevd lignende hos Nabobil, hvor jeg dagen før leie av bilen får en melding fra utleieren at bilen ikke er i topp stand etter sist utleie. Bilen var kjørbar og skulle ikke lage noen problemer da bilen hadde vært hos en mekaniker, men forstillingen på rattet var ikke akkurat rett. Jeg fikk muligheten til å få full refusjon tilbake på bilen, eller leie den fremdeles hvor jeg skulle få tilbake en sum pluss at jeg slapp å betale bompenger. Der og da hadde jeg ikke noe valg, så jeg godkjente og leide bilen. Bilen var egentlig ikke dårlig å kjøre, men jeg fikk en klar melding hvor utleieren var tydelig og klar på alle feilene på bilen. Før utleie av bilen, tar leietakeren bilder av bilen både utvendig og innvendig. Som regel skal alt gå fint, og her gjelder det å ha tillit til hverandre. I mitt tilfelle hadde jeg tillit til utleieren hvor han ga meg en klar og tydelig beskjed og valg om utleie.

Hvordan blir fremtiden?

Jeg tror i fremtiden vil antall utleie av biler ta av helt. Bil er en del av livet vårt, hvor vi er avhengig av en slik ressurs for å komme oss fra A til B. Vi kommer aldri til å bli kvitt bil noen gang, men det vil komme andre alternativer, som for eksempel el-biler. I storbyer ønsker dem å gjøre om disse byene til et grønnere alternativ. Samtidig ønsker regjeringen å minske med klimaforurensning. Utleie fra Nabobil er en ganske enkel og lett måte å forhandle på, du sparer ganske mye penger med å leie enn å eie din egen bil. Du bruker en bil kun når du har behov til det. Har du behov for å eie din egen bil, så kjøper du deg en bil. Bruker du den ikke så ofte, så har du en god måte å tjene penger på ved å leie den ut på Nabobil.no. Som sagt, verden er under utvikling, vi vet ikke hva fremtiden vil bringe oss til. Vi må fremdeles ta vare på miljøet vårt. Det blir spennende å følge med på utviklingen til Nabobil i henhold til problemene i samfunnet stiller opp.  

Har du en bruker hos Nabobil, og leid en bil fra denne tjenesten? Legg gjerne igjen en kommentar om opplevelsen din 🙂

Nabobil har sin egen bloggside, har du lyst til å følge med på deres blogg, sjekk den gjerne ut.

Ismail Siddique

Kilder:

Krokan, Arne . 2019. «Nettverksøkonomi.» I Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi, av Arne Krokan. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle

https://www.dn.no/delingsokonomi/grundervirksomhet/elbil/frykter-ikke-private-bilutleiere/1-1-5458464

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nordmenn-tjente-36-millioner-kroner-pa-utleie-av-privatbil-i-sommer?publisherId=14659861&releaseId=17891340

https://blogg.nabobil.no/blog/nabobil-fem-ar

https://e24.no/naeringsliv/i/8mjPrW/nabobil-i-fortsatt-millionunderskudd-venter-store-investeringer-i-2019

https://estudie.no/transaksjonskostnader/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2017-4/id2537495/sec4

Kategorier
Uncategorized

Hva er VR/AR – hvordan vil den påvirke hverdagene våres?

I dette innlegget skal jeg presisere om teknologien VR/AR og dens påvirkning til samfunnet vårt. Denne teknologien er ny og under utvikling, men fremdeles har jeg trua på at denne teknologien vil gi gode resultater i fremtiden.

https://m.economictimes.com/small-biz/sme-sector/why-vr-ar-mr-adoption-is-so-crucial-for-smart-manufacturing/articleshow/69004300.cms

VR står for virtual reality, som betyr virtuell virkelighet. VR er en tjeneste som erstatter så mange sanseinntrykk som mulig med virtuelle, digitale inntrykk. Man kan erstatte syns- og hørselsinntrykk. Denne tjenesten krever at man har et visir med en skjerm eller linse til hvert øye. Man skaper 3D-effekten som er sentral for VR ved bruk av to skjermer. Man trenger også ørepropper eller støyreduserende hodetelefoner som er viktig for effekten.  

AR står for augmented reality, som betyr utvidet virkelighet. Denne tjenesten erstatter ikke alle sanseinntrykk, men legger heller et lag med digitalt tilleggs innhold oppå et bilde, antageligvis levert direkte fra et kamera. For et eksempel, når man spiller «Pokèmon Go» blir det plassert en Pokémon foran på skjermen din, det er AR. I tillegg til det bruker Snapchat det samme på filtrene sine. Ikea bruker tjenesten AR, ved hjelp av denne tjenesten kan du prøve og plassere møbler i stuen din med mobilen.

Forskjellen på disse to er at VR vil erstatte sanseinntrykk, mens AR vil opprette informasjon i et bilde av virkeligheten.

Hva kan AR og VR brukes til?

Innen VR-teknologi er spill og underholdning de første kategoriene med masseanvendelse. Du kan spille spill med VR-teknologi på mobil, pc og Playstation. Med AR-teknologi trenger du bare en smarttelefon i de aller fleste tilfeller. VR blir brukt blant annet til turisme, film og tv, opplæring og utdannelse og i terapi.

Både AR- og VR-teknologien har økt betydelig de siste årene. Denne teknologien har åpnet store muligheter i undervisningssammenheng. Med VR-teknologien kan du oppleve opplevelser som du kanskje aldri hadde gjort i virkeligheten. For et eksempel i en historie time, så lærer man mye om verdens historie. Ved hjelp av VR-teknologi kan du oppleve krigssoner, hvordan det var å leve i en periode med krig. Denne opplevelsen er trygt og enkelt hvor du får høyst realistiske utdannings situasjoner. Dermed får du tilgang til visualiseringer og simuleringer som kan hjelpe til å gi en bedre forståelse i pensum.

VR/AR kan brukes i terapi og til medisinsk behandling, for eksempel til mental og fysisk trening og stimulering. Dette er en fin mulighet for funksjonshemmede og i eldreomsorgen for å gi opplevelser som det fysiske rom ikke kan gi dem. Funksjonshemmede har litt annerledes livsstil enn de friske menneskene. De kan ikke bli med på alle slags aktiviteter som et frisk menneske kan. For et eksempel å stå på ski. Ved bruk av AR/VR teknologien kan de faktisk prøve ut ulike aktiviteter hvor de vil få en følelse av virkeligheten. Samme gjelder eldreomsorgen hvor de kan oppmuntre seg ved hjelp av slik teknologi. De kan erstatte ferien sin med denne teknologien hvor de kan få den samme følelsen av å dra på en Syden-tur. Slik kan de unngå å få depresjoner av å være et sted.   

AR-teknologi blir brukt blant annet på GPS og navigering. Det finnes mange apper for navigering som gir deg 3D-bilder av landskapet og gir deg en virtuell veibeskrivelse av hvor du skal kjøre eller gå for å komme deg til destinasjonen. Mange bruker denne teknologien på denne måten, ofte er det slik at man ikke er klar over hva det egentlig er.

Hvordan kan Norge utnytte denne teknologien?

Virtuell virkelighet og utvidet virkelighet er blant annet den største på teknologiområdet som er i raskest vekst. Det finnes mange muligheter i denne utviklingen som kan være til stor nytte for både små og store bedrifter. Fremdeles er denne teknologien under utvikling, og er ikke ferdigstilt enda.

Det har kommet nye muligheter i helsesektoren. AR-teknologien har allerede blitt tatt i bruk av kirurger i Norge. Den norske legeforeningen er inspirert av denne teknologien, og de bruker 3D-rekonstruksjoner på en pasients skjelett for å sjekke bevegelsesinnskrenkelser og årsaker. Dermed mener dem at røntgen-syn og 3D-navigering under kirurgi gir raskere og mer nøyaktige inngrep. Ikke minst vil en lærling som jobber på et sykehus lære- og forstå mer av kroppens organer og celler hvis man har 3D-versjoner. Slik kan man studere lettere og nærmere i kroppens organer og celler enn å kun lære om det i en bok eller se på en video.

https://www.medgadget.com/2020/09/augmented-and-virtual-reality-ar-vr-in-healthcare-market-statistics-2020-global-trends-technology-advancement-industry-size-share-growth-analysis-top-companies.html

I 2017 ble det gjort en vurdering av Harvard Business Review at noen enkle tekniske arbeidsoppgaver fikk en effektiv økning på over 30 prosent med hjelp av AR-briller. For et eksempel å montere koblinger i kontrollboksen til en vindturbin, eller ved heismontering. Denne utviklingen viser seg at det kan bli en kostnadseffektiv teknologi og en ansatt får et visuelt steg for steg-guide underveis, enn å lese opp for hver enkelt oppgave fra en bruksanvisning. Et kjent produkt som er under produksjon fra «Google Glass» er et produkt rettet mot bedriftsmarkedet. Ved hjelp av dette produktet kan en bruker streame video direkte fra brillen, og samtidig ha en bildeskjerm i øyekroken. Høres ikke det fantastisk ut?

Utrolige muligheter innen salg i fremtiden  

I Norge er nettbutikk en av de mest kjente og brukte nettstedene for nordmenn. Det er mye enklere for de fleste å shoppe varer på nettet, enn å dra inn på ulike butikker. Tenk deg at du sitter hjemme på sofaen, går inn på nettbutikken og kan faktisk prøve klær, sko eller det nye stuebordet du ønsker deg til stua. Dette er faktisk mulig ved hjelp av AR-teknologi og allerede noen bedrifter har tatt det i bruk. Som nevnt tidligere, tilbyr IKEA den muligheten hvor du kan plassere møblene ut i stuen din for å sjekke om den nye sofaen vil passe eller ikke.

Du kan til og med se hus og leiligheter uten å dra fysisk til stedet, ved hjelp av VR-teknologi. Med VR kan du få se visninger av boliger som er til salgs, til og med boliger som ikke er bygget enda. Før en bolig blir bygget blir det laget 3D versjon for å vise frem bilder av hvordan det kommer til å se ut. Med VR kan du faktisk allerede begynne å vise deg frem i den nye boligen din uten at den er bygget, kanskje kan du allerede begynne å møblere for å se hvordan leiligheten din vil se ut.

Planlegg en bedre fremtid

https://www.daacap.com/augmented-reality-and-virtual-reality-past-present-and-future/

Med VR-teknologi kan du planlegge fremtiden bedre. Forsker Ramzi Hassan forteller at denne utviklingen har et stort potensial for utbyggingsprosjekter av boliger, veier, parker og togstrekninger. Ved hjelp av teknologien kan du se ulike alternativer som vil forutse prosjektet, deretter kan du velge materialer og velge størrelser og hvordan selve utbyggingen vil skje. Med disse brillene på vil du føle at du fysisk er til stedet og du vil skjønne mer av hva du bygger. Dermed kan du måle etter detaljer og sjekke at du har planlagt etter standard. Hvis det er flere som jobber sammen kan man ha møter inne i VR-modellen og finne frem de beste løsningene. Dette betyr enkelt og greit at du vil ikke trenge en arkitekt i fremtiden for å planlegge et bygg eller vei. Du vil kun trenge en godkjennelse fra staten. Dette vil gjøre jobben din enklere hvor du vil spare masse penger på. Ikke minst vil den svekke bygg bransjen.

Fordeler/ulemper med å bruke AR/VR-teknologi

Denne teknologien er relativt ny og vil sikkert ikke bli benyttet av med det første. Utstyr til en slik teknologi er relativ ganske høyt i markedet. Men det er ganske gode muligheter for en bedrift å benytte seg av en slik teknologi, fordi bedriften vil da skille seg ut fra konkurrentene i markedet. Bedriften vil da ha mulighet for å gi kunden en helt ny og unik opplevelse som kan føre til raske beslutninger og mer salg, fordi du gir kunden mulighet til å se produktet på en helt annen måte som ingen tilbyr. I fremtiden vil bedrifter jobbe med en slik teknologi og vil fremvise seg med det. Det hjelper å være tidlig ute, slik at din bedrift blir unik.

Ulemper med en slik teknologi er at du vil være frakoblet fra den virkelige verdenen. Du vil få en unik opplevelse fra den virtuelle verden enn det du er vandt med og kanskje vil det være vanskelig for deg å komme tilbake igjen. Det store spørsmålet som jeg tenker på, er om denne teknologien vil påvirke arbeidslivet vårt. En annen ting som er tydelig, er at fremtiden er preget av teknologi, hvem vet hva som vil bringe oss til. Jeg tror, i fremtiden vil den virtuelle verden ha en stor påvirkning for oss.

Analyseselskapet IDC sier at markedet for AR og VR vil vokse fra 73 milliarder kroner i 2017 til 1667 milliarder kroner i 2021. Dette er betydelig økning på over 2000 prosent på fire år. Det blir spennende å se framover, hva som vil bringe verden.  

Konklusjon

VR/AR er den teknologien som beveger seg raskest i vekst. Denne teknologien har blitt populært i løpet av kort tid og gir store muligheter for flere bransjer og tjenester. Ved bruk av en slik teknologi i fremtiden, vil den hjelpe oss mennesker med å gjøre jobbene våres lettere. Samtidig gir den en økt effekt til funksjonshemmede og i eldreomsorgen. Ønsker du å renovere huset ditt, kan du benytte deg av denne teknologien, hvor du kan planlegge nye design og møbler for huset ditt og kan forutse ulike alternativer i en 3D-bilde med oversikt av 360 grader. Jeg ser frem til denne utviklingen, hvor den vil gi oss nye og gode muligheter.

Ismail Siddique

Kilder:

Trond Eilertsen. 2018. VR eller AR: hvor ligger fremtiden? https://teknologia.no/2018/12/vr-eller-ar-hvor-ligger-fremtiden/

NTNU, Ekaterina Prasolova-Førland. 2021. Virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR) for læring og trening. https://www.ntnu.no/eit/ped3801

Magnus Eidem. 2018. Alt du trenger å vite om VR og AR. https://www.dn.no/teknologi/morgendagens-naringsliv/vr/ar/alt-du-trenger-a-vite-om-vr-og-ar/2-1-314660

Morten Nordahl Ellingsen. 2018. Hva kan vi egentlig bruke VR til?https://forskning.no/arkitektur-nmbu-norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-partner/hva-kan-vi-egentlig-bruke-vr-til/1269973

Steinar Fosback. 2017. Viktige trender for markedsføring i sosiale medier i 2018. https://blogg.optimalnorge.no/viktige-trender-for-markedsf%C3%B8ring-i-sosiale-medier-i-2018

Christer Engebakken. 2020. Hva er AR/VR og hva kan det brukes til?https://www.spiredigital.no/artikler/arvr/

https://www.krokan.com/arne/

Kategorier
Uncategorized

Kunstig intelligens – vil den overta verden?

Norge har inntatt i den fjerde industrielle revolusjonen, og denne revolusjonen vokser meget raskt. Dette er en revolusjon som tar med oss til en retning med fullt av muligheter som vi kunne forestille oss for noen år siden. Det er ikke lenge til hvor vi må forandre på hverdagene våres og vende oss til digitalisert hverdag i realiteten. Tenk å leve i en slik realitet hvor det vil være fylt med digitale skjermer, roboter og selvkjørende biler. Arbeidsmarkedet vil bli rustet av kunstig intelligens, og menneskeheten vil sitte igjen med arbeidsledigheten. I denne bloggen skal jeg drøfte de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens, og legger vekt på arbeidsmarkedet og forandringer preget av kunstig intelligens.

https://readwrite.com/2020/08/11/guide-to-understanding-artificial-intelligence/

Hva vil skje med dagligvarebutikkene?

Med den voksende utviklingen av kunstig intelligens har pådratt seg endringer i samfunnet. I dagligvarebutikker startet det med selvbetjeningskasser, hvor dette skulle hjelpe med å minske køen i butikker. Med en slik betjening øker man effektiviteten av salget. Den norske dagligvarehandelen har fremdeles betjening i butikker hvor de benytter av dem i full fart. Enda har vi ikke dagligvarehandel som er åpent døgnet rundt, bortsett fra Coop Extra i Bogstadveien. Denne dagligvarebutikken har som normal betjening fra åpningstid til stengetid. Etter klokken 23:00, kan du fremdeles handle fra butikken, men du må registrere deg inn med Coopkey-appen. Denne appen bruker du for å komme deg inn i butikken, deretter handler du fra ubetjente kasser. Dette er det nærmeste teknologien Norge har kommet seg frem til i dag i forutsetning til Amazon Go.

Amazon Go er en butikk som er uten betjening. Her bruker de kunstig intelligens ovenfor mennesker. For å handle fra denne butikken er det veldig simpelt og optimalt. Før du går inn i butikken, scanner du mobilen din med Amazon Go – app. Deretter se bort fra telefonen din. Finn varene du skal ha fra de ulike hyllene. Når du har funnet fram alt, drar du rett ut fra butikken. Varene du har tatt med deg, blir scannet automatisk ved hjelp av sensorene som er knyttet med mobil-appen. Betalingen skjer automatisk ved at Amazon Go belaster din konto. Ved utgangen av denne butikken er det ikke i nærheten av noen vektere eller betjening som vil sjekke deg. Alt av overvåkning skjer via deres overvåkningskamera og sensorer.

Selvkjørende biler og elektriske biler tar av

https://www.nettavisen.no/okonomi/tesla-kollaps-i-norge/s/12-95-3423931023

I Norge har det blitt utrolig populært med El-biler. Norge har rekorden på El-biler per innbygger. En av de store suksessene ligger hos bil produsenten Tesla. Norge lykkes El-biler, først og fremst på grunn av avgiftene. De aller fleste europeiske landene har ikke slike avgifter som vi har i Norge. Deretter fikk du store fordeler som fritak fra bompenger, tilgang til kollektivfelt og gratisparkering, men nå har det blitt innført en rekke avgifter, men fremdeles lavere enn drivstoff biler. Den populære bil produsenten Tesla har en autopilot-funksjon som gjør bilen i stand til å kjøre selv. Selv om denne funksjonen ikke er fullt profesjonelt, så utgir den gode resultater. Denne autopilot-funksjonen gjør det mulig for Tesla å styre, akselerere og bremse automatisk i kjørebanen. Som jeg har nevnt, er denne funksjonen ikke fullt profesjonelt på grunn av at det krever aktivt tilsyn av sjåføren og gjør ikke Teslaen autonom. Det er helt klart at framtiden satser på selvkjørende biler og elektriske biler.

Det er ingen forskning som sier klart og tydelig når det blir innført med selvkjørende biler i Norge, men det er ikke langt unna. Om noen år vil vi se selvkjørende biler på veien. Autonome biler vil gi store bekymringer for taxi- og transport-bransjen, og disse bilene vil gi store fordeler for samfunnet. Disse bilene vil ha reduserte kostnader, og vil gi en mer bærekraftig alternativ som vil være mye billigere å eie enn bilene per dags dato. Samtidig vil utslippsnivået på disse autonome bilene være utrolig lave. Ved å implementere autonome biler, vil arbeidsplassene gå tapt innenfor transport-bransjen. Autonome alternativer vil gi bedre tjenester og er mer lønnsomt.

Hvordan vil karrierefremtiden til mennesker se ut?

https://forskning.no/data/kunstig-intelligens-frelsende-eller-fatalt/1251311

I en debatt har Norges Google sjef Jan Grønbech, uttalt at 2 milliarder jobber skal forsvinne i arbeidsmarkedet globalt. Han mener samtidig at det vil være mindre behov for eiendomsmeglere, piloter, regnskapsførere og sjåfører i fremtiden. På den andre siden så er det fremdeles mulig å utdanne seg i disse yrkene. Hvis det fremdeles er mulighet å ta en utdanning i disse yrkene, så er spørsmålet når vil det ikke være behov for disse yrkene i samfunnet? Det er vel vanskelig å si, mener jeg. Som sagt det er ingen fasit svar på det, det er noe de tror på grunn av mulighetene som vi har i dag og som kommer. Du trenger ikke en eiendomsmegler i dag for å selge et hus. Det kan du gjøre selv og spare de pengene, men det er som regel lettest å ta kontakt med en megler.

På den andre siden mener en annen person at de første jobbene som kommer til å forsvinne først er de enkle og regelbaserte jobbene, blant annet lagerjobber, kundeservice, aksjehandel og lånesøknader. Kundeservice har allerede blitt erstattet med chatboter hos de fleste bedrifter. Han mener også at yrker som lege, advokat og jagerpilot har allerede blitt utfordret av Al-tjenester. Det sies at kunstig intelligens gjør ting bedre eller like bra som et menneske, men samtidig så er Al mer intelligent enn samlet menneskelig intelligent. Sakte, men sikkert vil flere jobber bli overtatt av Al-tjenester. Det spås om at halvparten av alle dagens jobber blir overtatt av Al og roboter innen 2030. Forsker Morten Goodwin anbefaler å ta imot kunstig intelligens med åpne armer og stole på teknologien. Han mener dermed at røntgenapparatet er et av legenes hverdag, hvor dette apparatet diagnostiserer et menneske på en enklere måte, slik vil også kunstig intelligens bli en del av vår hverdag.

I en slik situasjon har entreprenører en unik mulighet. Her kan de bruke ressursene sine til å omtanke en unik mulighet for å tenke nytt og bygge innovative tjenester og produkter. De aller dyktigste entreprenørene tar imot løsningene på tide, slik at de kan posisjonere seg i markedet med fremtidens løsninger. Slik vil disse bedriftene oppnå et konkurransefortrinn i motsetning til sine konkurrenter. Alle har forstått at roboter med kunstig intelligens kan hente inn informasjon fra data med tusenvis av sider under minuttet, da er det åpenbart at bedrifter vil ha et godt samspill med disse. De vil til og med være bedre forberedt og kan ta raskere beslutninger enn andre. Som sagt, det er ikke noe man kan gjøre under en dag, man må tørre å ta sine valg og tørre å satse på fremtidens løsninger.

Hva sier ekspertene?

Eksperter innenfor kunstig intelligens er enige om at KI er en bedre løsning på de oppgavene menneskene gjorde tidligere, og at denne utviklingen vil ta med oss langt. Al kommer ikke til å bare erstatte og gjøre oppgaver raskere, men også kunne ha den intelligensen at den kan forutse nye behov for vedlikehold, slik at vi kan ta et steg videre og gjøre noe med det enn å stenge ned alt. Lars Rinnan mener at våre levekostnader vil minke seg, på grunn av 3D-printere, optimalisering og delingsøkonomi. Al og KI kommer til å demokratisere verden. Ved hjelp av slik støtte, vil vi få tilgang til samme kvalitet på livsviktige legetjenester og undervisning.

Konklusjon

Dagens arbeidsmarked står ovenfor store forandringer. Det er helt klart at flere jobber forsvinner, men forskingen sier at det vil oppstå nye arbeidsplasser. Dermed vil disse arbeidsplassene kreve nye krav og forutsetninger. Hvilke nye arbeidsplasser kommer til å oppstå, er vanskelig å forutse. Det er ihvertfall ikke utenkelig at du vil samarbeide med en maskin eller robot med KI-systemer i fremtiden.

Ismail Siddique

Kilder:

Talerlisten, Sarah Emilie Mørch. 2021. Robotene kommer – er du klar?https://talerlisten.no/robotene-kommer-er-du-klar/

Tesla. 2021. https://www.tesla.com/no_NO/autopilot

Christopher Vonheim. 2017. Kunstig intelligens inntar arbeidsmarkedet. https://www.dagsavisen.no/debatt/kunstig-intelligens-inntar-arbeidsmarkedet-1.989712

Regjeringen, Susanne Stephansen. 2019. Norge er elektrisk. https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/veg_og_vegtrafikk/faktaartikler-vei-og-ts/norge-er-elektrisk/id2677481/

Tjenestetorget AS. 2021. https://tjenestetorget.no/eiendom/?&gclid=Cj0KCQiA9P__BRC0ARIsAEZ6irgjYciBC0vYLA4Ui-NQohyq3A_7qoToZW2Y5gkjwm734uRM3dp47t8aAiEbEALw_wcB@

Åshild Breian. 2019. Den ubetjente butikken kan åpnes med en app midt på natten. https://www.aftenposten.no/norge/i/dOG6lo/den-ubetjente-butikken-kan-aapnes-med-en-app-midt-paa-natten

Kategorier
Uncategorized

Kunstig intelligens vs. menneskeheten

https://www.cumanagement.com/articles/2018/09/humans-versus-ai

Den 8. januar presenterte Arne Krokan et spennende og tankevekkende tema under forelesningen, altså Kunstig Intelligens (KI). Under denne forelesningen snakket han først og fremst om robotteknologi, og hvordan ulike bedrifter har tatt i bruk av denne teknologien. Kunstig intelligens vokser dag for dag, og det er utrolig spennende å se utviklingen av kunstig intelligens i noen få år, desto mer interessant blir det om noen titalls år med en stor forandring globalt. Dagens samfunn har blitt preget av kunstig intelligens, KI-systemer administrerer handlinger, fysisk eller digitalt.

Oppfinnelsen av kunstig intelligens

https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/4_ai_intro.html

Ideen bak kunstig intelligens kommer fra Alan Turing. Han er kjent for at han knekket kodene som nazistene brukte for å hemmeligholde de militære instruksene under andre verdenskrig. Etter krigen, noen år før sin død, publiserte han artikkelen «Computer Machinery and Intelligence», her stilte han spørsmål om datamaskinen kunne tenke. Deretter avslørte han den berømte «Turing-testen».

Turing-testen ble sett på som et resultat av det vi kaller for kunstig intelligens. Alan Turing ble kjent av denne testen. Denne testen gikk ut på at en person hadde en skriftlig dialog med både en datamaskin og en annen person. Under testen var det ukjent for personen om hvilken samtale som tilhørte hvem av dem. Svaret blir definert som at dersom personen ikke klarer å skille maskinen fra personen, er maskinen intelligent.

https://en.wikipedia.org/wiki/Turing_test

Hva er egentlig kunstig intelligens?

Kunstig intelligens har utviklet seg mye i løpet av kort tid, ikke minst har vi blitt avhengig av det, uten at vi tenker oss igjennom. Vi er opptatt av kunstig intelligens og det gjør hverdagene våres lettere. Kunstig intelligens er en form av de menneskelige ressursene som vil ta over de daglige jobbene våres som vi mennesker jobbet med før eller nå. En slik maskin, kalt for robot, vil klare å gjøre jobben sin med enda mer kraft, effektivisering og kan jobbe opptil 24 timer i døgnet. I motsetning til et menneske i Norge, jobber vedkommende 7,5 timer per dag og 37,5 timer i uka.

Det har økt med robotisering globalt. Vi har chatboter som blir brukt på telefonsamtaler eller på nettet, for å gi oss veiledning og svar på det vi lurer på. Våre smarttelefoner blir oppgradert for hvert år, hvor KI-systemer blir oppdatert og fornyet. Apple har for eksempel en snakkende robot som heter «Siri». Siri hjelper deg med å svare og finne ut informasjon du spør om. Ikke minst har vi fått selvkjørende biler som Tesla, de har gode kunstige egenskaper. Disse bilene trenger ikke å oppsøke en mekaniker for å oppgradere en ny oppdatert egenskap. Alt er databasert slik som våre smarttelefoner.

Fordeler og ulemper

Det er helt klart fordeler å implementere roboter på arbeidsplasser. Disse kunstige robotene kan øke produksjonen til en bedrift. Enhver bedrifts mål er å øke produksjon og vokse ut i arbeidsmarkedet. Ved bruk av roboter minker de generelle utgifter, hvorav de jobber mer effektivt enn et menneske og gjør mindre feil. Dermed kan de jobbe døgnet rundt, uten et eneste problem angående «lønn» og misforståelser mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker. Mange dagligvare butikker har innført selvbetjeningskasser for å unnslippe lange køer. Etter hvert kan disse dagligvarebutikkene holde døgnåpent, og gi store fordeler til sine beboere. Ettersom robotene tar over de ansatte.

Det er nokså like mange ulemper som fordeler med å ha kunstige roboter ute i arbeidsmarkedet. Kunstig intelligens vil rydde ut arbeidsplassene og det vil øke med arbeidsledighet globalt. Menneskeheten bør ha sine rettigheter, selv om kunstig intelligens er framtiden for de fleste landene. En stor ulempe som kan påløpe den norske økonomien er skattetrekk. Siden robotene betaler ikke skatt. Det spørs hvor mange arbeidsplasser blir ryddet bort pga roboter, og hvor mye arbeidsledighet som blir i landet.

Artikkel

Jeg har fått i oppgave å velge ut en artikkel som handler om kunstig intelligens. Denne artikkelen er tre år gammel, og handler om at robotene med kunstig intelligens vil overta jobbene våres i framtiden. Jeg valgte denne artikkelen, fordi den forteller om kunstig intelligens, og hva slags utfordringer vi har i vente i arbeidslivet. Robotisering er et stort emne blant menneskeheten, og samfunnet er skeptisk på arbeidsplassene sine. Ingen har et konkret svar på hvordan framtiden vil se ut, og hva som står i vente. En ting er klinkende klart at framtiden er basert på teknologi. Teknologi kommer til å herske over verden.

Artikkelen har nevnt at yrkessjåfører er i stor fare for å miste jobben sin i framtiden. Det er ikke lenge til at vi får selvkjørende busser, dermed jobbes det med hvordan man kan erstatte sjåfører av godstrafikk med roboter. På havna befinner det seg en stor del fra transportbransjen, hvor jobben deres dreier seg om å flytte tusenvis av containere hver dag. Kranfører og daglig leder i Norsk Havnearbeiderforening, Bjørn Sverre Steffensen, sier til TV 2, at han er kjent med at kunstig robotisering er i ferd med å ta over yrket deres.

Terje Samuelsen som er nestleder i Transportforbundet, mener at han er overbevist om at roboter med kunstig intelligens vil sette jobben til yrkessjåfører i fare. Han kommer med et godt poeng at jobbene som vil forsvinne må omstilles, fordi roboter betaler ikke skatt. Arbeidsminister Anniken Hauglie, forteller i artikkelen at Norge klarer å omstille seg til ny teknologi. Dermed at hun er bevist på at de vil se etter nye yrker og nye arbeidsoppgaver ettersom behovene og etterspørselen.

Kunstig intelligens kommer til å ha overtaket på mange arbeidsplasser og yrker, men vi har tro på at det vil skape mange nye muligheter og jobber for de arbeidsledige. Jobber og yrker som derimot ikke finnes per i dag.

Ismail Siddique

Kilder:

https://snl.no/Alan_Turing

https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/4_ai_intro.html

https://www.tv2.no/a/9506082/

Kategorier
Uncategorized

Hvordan studieteknikk hjelper deg under studiet ditt

in the https://studenttorget.no/index.php?show=41&expand=41,3795&arschool

Den 7. januar hadde jeg undervisning med foreleser Marianne Hagelia. Hun snakket rundt om et tema som jeg synes var veldig interessant, nemlig studieteknikk. Hun beviste oss at det finnes mange ulike teknikker vi kan benytte oss av for å lære på best mulig måte. I dagens blogginnlegg skal jeg snakke litt rundt om viktigheten av «studieteknikk».

Vi er kjent med at alle studenter lærer på ulike måter. Selv jeg blir ganske usikker til tider på hva slags studieteknikk som passer meg best, hvordan jeg skal lære meg på best mulig måte. De vanligste lære måtene er å lytte, notere underveis og stikkord. Til slutt skrive et kort sammendrag eller et tankekart ut ifra det du har notert fra undervisningen. Disse er de mest brukte studieteknikkene som fungerer på de fleste.

Ulike studieteknikk gir bedre resultater enn andre

Under forelesningen presenterte Marianne for oss en studietekning, som kalles for notatteknikk. Denne teknikken går ut på at flere studenter går sammen og skriver på et felles dokument, altså samskriving. For å benytte deg av denne teknikken, må man bruke One Note eller Google Docs. Ved bruk av en av disse, kan både en eller flere skrive på dokumentet samtidig. Ved hjelp av disse kildene, kan studentene sitte sammen og lage et felles notat enn å lage det hver for seg. Da samarbeider du bedre med andre og lærer noe nytt. Du lærer for det meste av en undervisning når du følger med, men du får ikke med deg alt. Ved hjelp av en slik kilde, kan dere bygge opp notatene deres og yte på best mulig måte.

Dagens situasjon er ganske tøft for de fleste av oss. Grunnet Corona pandemien er de fleste stedene stengt, som biblioteker, skoler og universiteter. Det skader vår prestasjon og motivasjon til å lære og fullføre dette semesteret videre. I vår tilfelle, er notatteknikk gullverdt. Siden alt av forelesninger er nettbaserte fortiden, kan notatteknikken hjelpe oss med å få i gang kommunikasjon blant studenter og øke i motivasjonen vår. Her har vi muligheten til å samarbeide tvers over nettet, uten noen komplikasjoner og uten å følge noen av myndighetenes «krav».

En slik samskrivingsøkt hadde økt nemlig vår prestasjon samt økt bevisstheten på hva vi selv skriver. Ofte er det slik at man legger mer oppmerksom på hva andre skriver og mener enn hva du tenker. Her blir du opptatt av å vite hva andre medstudenter har fått med seg som du ikke har. Jeg personlig mener at dette er en nyttig teknikk som bør testes og brukes av det daglige livet og under utdanning. Hvis du har en gruppeoppgave med dine medstudenter, da er det klokt å benytte seg av en av disse dokumentene, fordi da slipper man å sende ting til hverandre slik at man får lagt inn i dokumentet.

Den vanligste studieteknikken som blir brukt av studentene er å bare lytte til forelesningene. Man tror at man lærer alt og får med seg alt av det foreleseren sier, men det er feil. I en slik måte, er det lett å falle ut av forelesningen og komme i andre tanker. Dette har hendt flere ganger med meg og sikkert med dere også. Dessuten sier forskningen at en slik teknikk gir deg ingen nytte og du lærer minst mulig av det, altså kun 10 prosent.

Marianne fortalte litt om noe som heter «The forgetting Curve». Dette var meget interessant, og jeg kjente meg litt igjen i noen tilfeller. Det går ut på at etter endt forelesning har du allerede glemt 50 prosent av det du har lært, altså ca. 20 minutter senere. Etter to dager glemmer du 80 prosent av forelesningen. Hvis du ikke repeterer det du har lært underveis, har du bortkastet tiden din på undervisningen av å delta. Bruk tiden din godt. Husk å notere underveis. Etter endt undervisningen, skrap frem tid, sitt sammen med venner eller medstudenter og samskriv. Eller sitt alene, gå igjennom notatene dine, prøv å lage et kort sammendrag ut av det og skriv videre inn på pc. Dette vil hjelpe deg med å huske og repetere det du nettopp har lært.

Vi må jobbe med studieteknikk. Skriv notatene dine helst på et ark, dermed videre inn på pc-en. Jobb godt med notatene dine, og spør deg selv hvorfor du skrev akkurat det du har skrevet, prøv å forstå innholdet og det du har notert. Diskuter med medstudenter, dann kollokviegrupper hvor dere sitter sammen og går gjennom notatene deres. Sjekk om dere skjønner notatene til hverandre.

Ønsker du å se litt nærmere innpå studieteknikk, anbefaler jeg deg å kjøpe boken til Marianne Hagelia. Hun har skrevet den selv og går i dybden av studieteknikk.

https://www.ark.no/boker/Marianne-Hagelia-Digital-studieteknikk-9788202502461?gclid=Cj0KCQiA6Or_BRC_ARIsAPzuer_YnfcrbdeEnGB7wwlRNIIrHMmKAlloRAevJq4IQFKxWdAjXjv6M0YaAjydEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Hvordan lærer vi selv på den beste mulige måten?

Det går ikke en dag hvor vi ikke lærer noe nytt. Det er ikke alltid slikt at vi stopper opp og tenker at her og nå lærte jeg noe nytt. Det er observasjonen vår. Vi observerer alt rundt oss, og vi lagrer ikke alt, kun det vi liker. Hverdag omgås vi med forskjellige mennesker, enten det er på skolen, jobb, trening eller når du henger ute med venner. Folk er forskjellige på alle slags måter, likevel liker vi ting andre gjør på.

Vi mennesker lærer på forskjellige måter. Vi er skapt for å lære nye ting, og vi har egenskaper som blir likt av andre, det vil si at de lærer av deg. Noen mennesker lærer på veldig kort tid enn andre. Det er veldig forskjellig fra person til person. Alle må finne den rette måten de mener er den beste måten for dem å lære på. Dette går dermed på viljestyrken vår, hvor mye vi ønsker å lære og hva vi ønsker å lære. Vi kan oppnå masse i livet vårt, men vi trenger motivasjon til det. Er du motivert nok til å for eksempel studere i noe du liker, vil du klare å gjennomføre studiet ditt dersom du har motivasjon og viljestyrke til det.

Tenk deg selv, livet vårt startet som et spedbarn. Vi lærte oss å snakke, språk, krabbe og til slutt hvordan vi skulle gå. Vi lærer dersom vi vokser gjennom tiden. Man slutter aldri å lære noe gjennom hele livet sitt. Til og med verden vi lever i, er i stadig forandring. Vi kan ikke unngå å ikke lære noe. Dermed lærer vi det bort til andre. Kunnskap er gullverdt. Ved å dele kunnskapen deres med andre, vil du merke at du vil huske ting mer og langvarig.

Til slutt vil jeg avslutte med at jeg har lært noe nytt om studieteknikk. Dette temaet har gitt meg gode råd og tips for hvordan jeg kan lykkes gjennom studiet mitt og hvordan jeg skal jobbe videre med fagene mine. Det har lært meg viktigheten av et fag og at skippertak er noe du burde unngå. Vi bortkaster så mye av tiden vår på andre ting enn å bruke litt av tiden til å sitte med skolearbeid. Vi vil ikke oppnå mestring, med mindre vi ikke jobber med fagene våres. Dermed øker motivasjonen vår hvis vi oppnår mestring. Vi må bare lære å bruke studieteknikkene på en riktig god måte.

Arne Krokan´s blogg: https://www.krokan.com/arne/

Kilder:

https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

https://forskning.no/uit-norges-arktiske-universitet-skole-og-utdanning-partner/her-er-de-beste-studieteknikkene/326821

Ismail Siddique

Kategorier
Uncategorized

Studentlivet under Covid-19

Livet som student under pandemien har vært krevende. Vi gikk fra en normal hverdag som vi er vandt med til å snu om hverdagene våres til å følge strenge tiltak fra myndighetene. Det hadde gått noen måneder fra skolestart, hvor målet var å bli kjent med nye mennesker. I klassen vår ble det dannet små grupper, som etter hvert ble kjent med hverandre og ble til en stor klasse gjeng. På starten av skoleåret hadde vi ofte arrangementer etter skoletid, for å sosialisere oss, bli bedre kjent og ikke minst skape nye venner. Vi hadde store og små forelesninger med engasjerte studenter til stedet, hvor stemningen blant studentene og foreleserne var på topp nivå. Ingen visste, at dette er den eneste korte perioden vi har, før pandemien ankommer Norge og verden.

Den 12. mars 2020 ble det innført strenge tiltak fra myndighetene. Pandemien har rammet Norge. De store forelesningssalene og klasserommene med engasjerte studenter og forelesere ble gjort om til Zoom-møter. Forelesningene på Zoom var relative døde forelesninger hvor få antall studenter møtte opp og var lite engasjement. Ingen visste hvor lenge vi skulle holde på slikt. Det ble lange dager, hvor vi satt hjemme og ingen på besøk. Fritidstilbudene som kunne ha vært et håp, ble stengt ned. Det var ingen muligheter for å trene på treningssentre, kinosaler, festivaler og idrettsarrangementer ble avlyst. Ikke minst ble noen restauranter stengt, og frisørsalongene måtte stenges ned. Folk fikk rett og slett panikk!

Det var ikke lenge til før eksamener var i gang. Verken jeg eller noen viste hvordan semesteret skulle bli fremover og hva slags eksamensform vi skulle få. Alle var spente på hvordan det skulle fungere videre. Vi var vandt med å danne store og små grupper på skolen, hvor vi øvet til hver enkelt eksamen. Under pandemien var det risikabelt å møte på venner, familie og andre bekjente. Man skulle holde seg hjemme, unngå unødvendig kontakt med andre. Det var et spesielt år med masse hodebry og stress. TV-en ble mer prioritert enn skolearbeidet. All den forstyrrelsen du hadde hjemme, gjorde det vanskeligere for oss å studere hjemme. Det var mer interessant å bla i sosiale medier på mobilen, enn å sitte foran en pc-skjerm og følge med på forelesningen. Studielivet ble kjedeligere og kjedeligere. Jeg merket at motivasjonen stupte fra meg fra dag til dag.

Som mange andre studenter, har jeg også en deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg jobber på Esso bensinstasjon, og har jobbet der i ca. Fem år. Jeg brukte mye av tiden min på å jobbe under pandemien, enn å fokusere på studiet. Jeg valgte heller å se på opptakene til forelesningene enn å møte opp presist til Zoom-møtene. De første par ukene var det helt dødt på jobben. Du så knapt med mennesker komme inn til bensinstasjonen for å fylle drivstoff eller for å handle. Alle var opptatt av å hamstre fra butikkene, siden de hadde panikk og ingen viste hvor mye mat det var igjen fordelt på alle. På grunn av pandemien mistet mange enten jobben sin eller så ble de permitterte. Mennesker begynte å komme tilbake til de gamle rutinene sine. De ble lei av å bare sitte hjemme, og ville heller finne på noe fysisk med familien sin. Grunnet en meters regelen ble det økt med lange køer i butikken. Med kun en person bak kassen, ble det travelt med masse kunder som skulle ha det ene og det andre.

Sakte, men sikkert begynte tiltakene å bli litt lettere. Vi fikk dra tilbake igjen til campus, og ble delt inn i små kohort-grupper. Selv om skolen var åpen igjen, var forelesningene fremdeles på Zoom. Dette var stor lettelse for oss studenter, hvor vi endelig fikk møtt hverandre og kunne samarbeide igjen. Restriksjonene ble holdt, munnbind ble obligatorisk og en meters regel ble holdt blant andre studenter. Pandemien har skremt de fleste, fordi de vil unngå å bli smittet og sitte i karantene.

Under pandemien har mange hatt det tøffere enn andre. Mennesker har slitet fysisk og psykisk. Økonomien til de aller fleste har vært et stort tema, hvor blant annet studenter måtte ta et ekstra lån fra lånekassen for å dekke sine utgifter. Det ser ut som at ting vil bli bedre gjennom tiden. Vaksinen deles ut til flere, og vi kan håpe på at vi får tilbake de normale hverdagene våres og leve fritt igjen, uten å følge noen slags tiltak.

Kilder: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratet-har-vedtatt-omfattende-tiltak-for-a-hindre-spredning-av-covid-19