Kategorier
Uncategorized

Blokkjede – vil den bli den nye tranaksjonsmetoden?

I dette innlegget skal jeg skrive om blokkjeder og hvordan dette kan bli brukt i Norge. Blokkjede teknologien startet som Bitcoin, men det har utviklet seg videre til å bli en digital innovasjon, der teknologien lagrer og utveksler data på en revolusjonerende måte. Denne teknologien vil endre hvordan vi lagrer og utveksler data.

https://www.valutamegler.no/kryptovalutaer/blokkjede/

Hva er blokkjede?

I 1982 var David Chaum den første som foreslo konseptet om blokkjede. Dette var et teoretisk arbeid som videre ble bygget opp på 1990-tallet. I 2008 ble den første implementasjonen av blokkjeden gjennomført av Satoshi Nakamoto, som en del av utviklingen av Bitcoin. Satoshi Nakamoto er et pseudonym, det betyr at ingen vet hvem som står bak denne identiteten, om det er en person eller en gruppe. En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital regnskapsbok som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Denne teknologien lagrer data i blokker, der den oppbevarer all data og linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. I dagens samfunn blir alle transaksjoner gjennomført gjennom banken, derfor har vi tillit til banken vi benytter av. Den mest velkjente bruken av blokkjeder er bitcoin og andre kryptovaluta.

Hva er en transaksjon?

En transaksjon på en blokkjede er overføring mellom to parter, det gjelder om en verdifull ting, som valuta. Sikkerheten til transaksjonen på en blokkjede er avhengig av digitale signaturer. Alle dine verdier og data blir lagret på din private kryptonøkkel og kan sees av andre ved å se på din offentlige kryptonøkkel.

Slik fungerer transaksjonen:

https://snl.no/blokkjede

En transaksjon foregår mellom to parter, altså A og B. A skal sende penger til B. For at A skal sende penger til B, bruker han sin private nøkkel til å signere en melding med detaljene om transaksjonen. Deretter blir meldingen sendt videre til et distribuert nettverk, hvor den blir verifisert at meldingen stemmer og at A har tilgang til de pengene han ønsker å ha tilgang til. En slik verifisering kalles for «mining». Til slutt kan B bruke sin private nøkkel for å få tilgang til de pengene A sendte. Hver transaksjon krypteres, signeres, lagres fortløpende og samles i en brikke.

Hvordan fungerer blokkjeder?

Blokkjeder kan også kalles for en logg. Blokkjeder består av en del blokker med informasjon. Alle involverte aktører i en blokkjede har tilgang til all informasjon den inneholder i en blokk, dermed får de beskjed når endringer blir gjort eller når nye elementer blir lagt til. Ved tilsyn av en slik tilgang, blir det lettere å finne fram informasjon, istedenfor at informasjonen ligger et sted, eller må sendes til og fra alle aktørene. Når endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Dette er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister.

En blokkjede består av 7 blokker. En blokkjede starter alltid med blokk 0, altså foreldreblokken. Fra denne blokken linkes det til nye blokker etter hvert som data skal lagres og blir samlet i en ny blokk. Alle blokkene refererer til den forrige blokken ved at hakkeverdien av den forrige blokken er inkludert i den nye blokken. En hakkeverdi er en funksjon hvor inn-parameteren er en vilkårlig mengde data og der funksjonen returnerer en fast tallverdi. Når det er avgreninger vil konsensus-algoritmen sørge for at en av grenene blir gjeldende (sorte blokker). De andre grenene (grønne blokker) blir ikke bygd videre på og dermed forkastet.

https://snl.no/blokkjede

Hva kan blokkjeder brukes til i Norge?

Det finnes mange varianter av blokkjeder, og de kan brukes på flere andre områder enn valuta. En blokkjede kan potensielt løse en rekke private og offentlige oppgaver sikrere og mer effektivt enn i dag. Den kan påvirke næringslivet og offentlig sektor i fremtiden.

I Norge vil den norske gründerbedriften «Diwala» bruke blokkjede-teknologi for at flyktninger skal kunne bevise sin identitet og utveksle digitale vitnemål og attester, slik at de lettere kan komme i arbeid. Hvis man bruker blokkjede under transaksjoner, kan man garantere at godkjente transaksjoner kan ikke endres. Dette gir oss orden på dokumenter av verdier som sertifikater, tillatelser og vitnemål.

En blokkjede kan bli brukt til smarte kontrakter, der man kan utføre handlinger så snart visse kriterier er oppfylt. Slike kontrakter gjennomføres automatisk uten menneskelig interaksjon. For et eksempel ved leie av en bolig. Leietakeren må overføre penger til utleietakeren sin konto. Når pengene er overført, vil den smarte kontrakten overføre en kode til leietaker som benyttes for å åpne inngangsdøren til boligen. Slik kan en smart kontrakt automatisere utleieprosessen.

Bruk av en persons helsedata kan gi mer presis diagnose, behandling og forebygging. Man må gi samtykke til ulike aktører slik at de har tilgang til sensitive helseopplysninger om deg på en trygg måte. Her kan blokkjede benyttes, ettersom den gir muligheten for pasienter å kontrollere hvem de vil dele hvilke helsedata med, og hvordan de kan brukes.

En blokkjede kan etablere et delt og uforanderlig bilde av alle transaksjoner i en produksjons- eller leveransekjede, som kan deles med alle involverte aktører. Med denne teknologien kan man få større åpenhet og enklere forflytning av varer over grenser. Aktørene som vareprodusenter, redere, havner og tollmyndigheter får fullt tilsyn over frakten. Dermed får vi forbrukere tilgang til informasjon om opprinnelse, ingredienser, produksjonsmetode og lagringsmåte på flere produkter, som for eksempel vin. Dette tror jeg vil være stor bonus for mange forbrukere, da de er opptatt av det.

Bruker Norge blokkjede-teknologi?

Norge har en velfungerende offentlig sektor med gode registre og høy tillit i befolkningen. Deloitte konkluderer i sin rapport til KMD med at Norge ikke må bruke blokkjede-teknologi i dag, men at teknologien har potensial og bør prøves ut. I Norge er befolkningen vant med å bruke elektroniske kontaktløse betalingsmuligheter som Vipps og Apple Pay. Dermed har banker tilsyn i våres transaksjoner, ikke minst har skatteetaten tilgang til bankdetaljer og kontoen vår.

Norge er et land som er preget av teknologi, hvor vi allerede bruker kontaktløse betalingsmuligheter, dermed har bankene blitt mer digitale over tiden. Jeg tror ikke denne teknologien er langt unna Norge, og min mening er at Norge kommer til å godkjenne denne type teknologien i fremtiden.

Kilder:

Ken Siva Lie og Harald Øverby (NTNU). 2020. Blokkjede. https://snl.no/blokkjede

Hilde Lovett. 2018. Blokkjeden – på tide å ta grep? https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Deloitte. 2021. Hva er blokkjeder og hva kan det brukes til? https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.krokan.com/arne/

Ett svar til “Blokkjede – vil den bli den nye tranaksjonsmetoden?”

Hei Ismail!

Flott innlegg 🙂 Du skriver godt, og forklarer hvordan blockchain fungerer på en glimrende måte. Det var lett å forstå, og det viste også frem din egen kunnskap om området på en god måte – veldig bra! Du drøfter rundt gode eksempler. Gjerne hyperlink til kilder til alle eksemplene 🙂

Godt jobbet og masse lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *